USB-lydgrensesnitt
Et eksternt USB-lydkort er et lydgrensesnitt som lar deg koble mikrofon, instrument, hodetelefoner og studiomonitorer til datamaskinen. Sammenlignet med den innebygde lyden får du egnede kontakter, regulering av inngangsnivået og omforming beregnet på både opptak og avspilling. En liten modell kan holde til sang og gitar, mens et større grensesnitt håndterer flere lydkilder, separate monitormikser eller digital utvidelse. Begynn med å telle lydkildene du vil ta opp samtidig. Det samlede antallet kontakter kan virke omfattende, men sier ingenting om hvor mange brukbare opptaksspor du får.
Tell innganger og utganger som kan brukes samtidig
Tar du opp én mikrofon, holder det med én mikrofonforforsterker, men to innganger lar deg ta opp sang sammen med et instrument eller en stereokilde. Trommer, et band som spiller sammen og flere gjester i en samtale krever flere separate kanaler. Se hvor mange analoge innganger som fungerer samtidig, og i hvilken konfigurasjon. Noen av de oppgitte kanalene kan være digitale og kan ikke brukes uten en ekstra omformer.
Utgangene bestemmer mer enn antallet studiomonitorer. Separate par med linjeutganger egner seg til ekstern signalbehandling eller ekstra medhør, og to hodetelefonutganger med uavhengig volumkontroll gjør arbeidet enklere for musikeren og teknikeren. Har grensesnittet bare én hodetelefonutgang, kan du supplere med en forsterker fra siden Hodetelefonforsterkere. Kontroller at du kan styre de enkelte utgangene separat i kontrollprogrammet.
| Situasjon | Et fornuftig utgangspunkt | Dette må du huske |
|---|---|---|
| Stemme, podkast, kommentar | Én til to mikrofoninnganger, hodetelefonutgang | Mikrofontype, fantommating, stillegående betjening |
| Sang og gitar | To innganger, hvorav én Hi-Z-instrumentinngang | Om begge kanalene kan tas opp samtidig og lyttes til uten forsinkelse |
| Stereoklaviatur eller synthesizer | To linjeinnganger | Riktig inngangsnivå og to like kabler |
| Band eller trommer | Flere analoge forforsterkere eller digital utvidelse | Faktisk kanalantall, signalruting for medhør og kompatible formater |
| Mobilt opptak | Kompakt grensesnitt med egnet strømforsyning | Strømforbruk, kabler, støtte for enheten og beskyttelse av kontaktene |
Mikrofon-, linje- og instrumentinngang
En mikrofon trenger en forforsterker, og mange kondensatormodeller trenger også fantommating. Koble linjeutgangen fra et klaviatur eller en ekstern forforsterker til en inngang i linjemodus, så du ikke overstyrer mikrofontrinnet unødvendig. En passiv gitar eller bass skal kobles til en høyimpedant instrumentinngang merket Hi-Z. En kombinert XLR/jack-kontakt kan støtte alle modusene, men du må velge modus etter lydkilden.
Skru ned studiomonitorene før du slår på fantommating, og kontroller anbefalingene for mikrofonen og andre enheter på de aktuelle inngangene. Still inn nivået under den sterkeste delen av fremføringen slik at du har margin. Signallampen er et hjelpemiddel, men måleren i opptaksprogrammet gir et mer presist bilde. Du bør ikke prøve å redde et altfor svakt spor med overdreven forsterkning, og du må aldri overskride det digitale maksimumsnivået.
Forsinkelse og direkte medhør
Lyd som behandles av datamaskinen, kommer tilbake til hodetelefonene med en forsinkelse. Størrelsen på forsinkelsen påvirkes av driveren, bufferinnstillingen, prosjektet og datamaskinens ytelse. Direkte medhør sender inngangssignalet til hodetelefonene inne i grensesnittet og går utenom programmet, noe som føles mer naturlig når du synger eller spiller gitar. Enkle modeller har en bryter eller en blandingskontroll merket INPUT/USB, mens mer avanserte modeller har en egen mikser for signalruting.
Direkte medhør inneholder ikke nødvendigvis effektene fra prosjektet. En sanger som trenger romklang i hodetelefonene, kan bruke grensesnittets interne behandling eller nøye innstilt medhør gjennom programvaren. Ikke forveksle lav forsinkelse med ingen forsinkelse; stabilitet er viktigere enn lavest mulig bufferstørrelse.
USB-kontakten på lydkortet sier verken noe om hastighet eller strømforsyning
En USB-C-kontakt betyr ikke automatisk høyere overføringshastighet, og en eldre kontakttype trenger ikke å begrense vanlig flersporsopptak. Sjekk protokollen, kabelen som følger med, og porten på datamaskinen. Noen grensesnitt får strøm fra USB, mens andre bruker en adapter eller trenger den når hele oppsettet er i bruk. For telefoner og nettbrett er systemstøtte og tilgjengelig strømforsyning ofte avgjørende.
Drivere og kompatibilitet
- Sjekk hvilket operativsystem og hvilken driverversjon som støttes, før du kjøper.
- Undersøk om produsenten tilbyr et eget kontrollprogram, og om du trenger det til signalruting.
- Har datamaskinen ingen vanlig USB-port, må du ha en egnet datakabel, ikke bare en ladekabel.
- Bruker du et bestemt opptaksprogram, bør du kontrollere lydsystemet og muligheten til å velge flere innganger.
- Medfølgende programvare er en bonus. Prioriter et grensesnitt som fungerer stabilt med datamaskinen og programmet ditt.
Tallet på esken er ikke nok
Samplingsfrekvens og bitdybde beskriver det digitale formatet, ikke enhetens samlede lydkvalitet. I praksis er også forforsterkeren, den analoge delen, driverens stabilitet, riktig nivå og mikrofonen avgjørende. For stemme eller instrument er et pålitelig grensesnitt med riktig antall innganger mer nyttig enn funksjoner som arbeidsmåten din ikke utnytter. Filer med høyere innstillinger tar dessuten mer plass og øker prosjektets ressursbehov.
MIDI-kontakter overfører ikke lyd, men sender noter og kommandoer mellom klaviaturet, datamaskinen og andre enheter. Digitale lydinnganger kan øke kanalantallet bare når formatet stemmer og enhetenes klokker er riktig innstilt. Velg derfor synkronisering av samplingsklokken, optisk grensesnitt og koaksial digital forbindelse etter det konkrete oppsettet, ikke som en reserve av uklare muligheter.
Hjemmestudio
På skrivebordet er en stor volumkontroll, en lett tilgjengelig hodetelefonkontakt og tydelige målere nyttige. Du kobler mikrofonen rett til grensesnittet og aktive studiomonitorer til linjeutgangene; høyttalerne finner du på siden Aktive studiomonitorer. Tar du opp i ett rom, påvirker mikrofonplasseringen og akustikken resultatet like mye som omformeren. Bygg oppsettet slik at du kan endre nivåene uten å strekke deg bak en monitor eller koble fra kabler.
Podkast, sendinger og arbeid på reise
For tale bør du tenke på antall mikrofoner, separate hodetelefoner og muligheten til å lage en returkanal fra datamaskinen. En tilbakeføringsfunksjon, ofte kalt loopback, kan kombinere mikrofonen med lyden fra et program, men betjeningen varierer. Beskytt kontroller og kontakter på reise, og ikke la kablene stå tilkoblet i vesken. Et kompakt kabinett hjelper ikke hvis du må ta med en USB-hub, en ekstra adapter og reservekabler.
Skriv ned oppsettet før du velger
- Tell lydkildene du vil ta opp samtidig, og skriv ned utgangstypen for hver av dem.
- Bestem antall separate signalveier for monitorer og hodetelefoner. Tenk også på en musiker til.
- Sjekk systemet, portene på datamaskinen, driverne og strømforsyningen.
- Kontroller instrumentmodus, fantommating og direkte medhør.
- Sett av kapasitet til en sannsynlig utvidelse, ikke til et hypotetisk oppsett uten et tydelig bruksområde.
Har du allerede et eksternt grensesnitt av en annen type og planlegger en større endring av oppsettet, kan du også sammenligne alternativene i den overordnede kategorien Lydgrensesnitt. En USB-modell er praktisk til hjemmestudio, mobilt opptak og livebruk, men påliteligheten avhenger av en kompatibel datamaskin, riktig signalruting og et realistisk antall kanaler.
